Historien om Meyer Dvoretsky
Klikk og dra for å utforske fotsporet
(du kan også scrolle)
Født i Grodno
Meyer Dvoretsky ble født i byen Grodno i 1894. I dag ligger byen i Hviterussland. Den gangen var den en del av det russiske riket. Meyer vokste opp i en håndverkerfamilie som et av sju søsken. På slutten av 1800-tallet hadde Grodno en stor jødisk befolkning. Men i det russiske riket var det sterke utslag av antisemittisme, og mange jøder fra Grodno reiste ut av landet i tiden rundt århundreskiftet. I familien Dvoretsky var datteren Sara, Meyers søster, den første som reiste ut. Hun hadde arbeid på en tobakksfabrikk i Grodno. Denne erfaringen var nok medvirkende til at hun reiste til Stockholm og fikk jobb på den nystartede tobakksfabrikken der. Etter hvert kom flere av hennes brødre etter.
Meyer Dvoretsky, ukjent dato (Foto: Ukjent)
Barndom i Stockholm
Meyer kom til Sverige rundt 1904. Vi vet fra avhør i Finland, mange år senere, at han gikk sju år på skole i Stockholm. Han gikk på cheider, en tradisjonsskole for jødiske barn, med religiøs undervisning, inkludert hebraisk og jiddisk språk.
Etter noen år i Sverige valgte Meyer å forlate landet. Han satte kursen mot Bergen, hvor han bodde fra ca. 1914. Under første verdenskrig var det mindre arbeidsledighet i Norge enn i Sverige. Kanskje var det derfor han dro. Vi vet fra politietterlysninger langt senere at han hadde en lettere funksjonshemming: Hans venstre arm og bein hadde en skade. Kanskje ville Meyer heller prøve å være handelsmann i Norge enn håndverker i Sverige, slik hans brødre var.
Til Norge i 1914
I Bergen arbeidet Meyer for den jødiske handelsmannen Jacob Steinfeldt. Meyer ble etter hvert agent for firmaet på Haugalandet, altså rundt Haugesund. Omførselshandel var forbudt ved lov. Det vil si at en person reiste fritt rundt og solgte varer. Men å være agent for et stedfast firma, det var lovlig. Som agent var Meyers oppgave å reise rundt og selge firmaets varer.
På seinvinteren 1916 vet vi også at broren, David, som bodde i Stockholm, og som var arbeidsledig, reiste til Meyer og jobbet sammen med ham. Da representerte Meyer firmaet "Haugesund Tricotagefabrik" som var eid av Anton Birkeland. På vårparten var de begge i Kristiansund under fisket der. Det var vanlig at ulike firma hadde sine agenter til stede når mange fiskere var samlet. De tjente penger og kunne være gode kunder.
På høsten i 1916 kom Meyer til Stavanger der han startet opp med sin egen forretning innenfor "herreekvipering". Dette var under første verdenskrig der Norge opplevde oppgangstider. Og vi har grunn til å tro at det gikk godt med Meyer. I alle fall var forretningsdriften uavbrutt i gang til 1920.
Meyer Dvoretsky, ukjent dato (Foto: C. Körner, Kristiansand/Stavanger)
Ekteskap i 1918
1. september 1918 giftet Meyer seg i Trondheim med Marie Shotland. Hennes familie hadde kommet til trønderbyen fra Kovno i Litauen i 1907. Familien Shotland drev også med forretning og gjorde det bra, både i Trondheim og senere i Tromsø, Harstad og Narvik, dit Maries brødre flyttet.
Vi vet ikke hvordan han og Marie ble kjent, men vi vet at Meyer seinvinteren 1916 var i Kristiansund under vinterfisket. Fra et brev fra broren David til sin kone i Stockholm, vet vi at det også var en Shotland i Kristiansund. Kanskje var det Maries far, Moses Shotland, som også drev handelsvirksomhet på Nord-Møre. Kanskje var det der kontakten mellom Meyer og familien Shotland ble etablert.
Marie og Meyer Dvoretsky i 1918. (Foto: Hilfling-Rasmussen/ NTNU Universitetsbiblioteket)
Familieliv i Stavanger
Etter vielsen i Trondheim, tok Meyer Marie med til Stavanger, og de etablerte seg som familie der. I 1920 kom sønnen, Sigurd, til verden, og i 1922 datteren Lilly. De bodde på ulike steder i byen, men det var alltid fine leiligheter i pene strøk.
Det virker som det gikk godt med forretningsdriften til Meyer de første årene. Det var jo oppgangstider under og like etter første verdenskrig, også i Stavanger. Men på 20-tallet begynte nedgangstiden, med konkurser og arbeidsledighet. Dette rammet også familien Dvoretsky. Firmaet til Meyer hadde flere konkurser, men ble startet opp igjen under nye navn og i nye former. Meyer var ikke den som lett gir opp.
Lilly Dvoretsky, Fra "Våre falne"
Sigurd Dvoretsky, Fra "Våre falne"
Konflikt med Stavanger-advokater
Virkelige problemer fikk Meyer da han viklet seg inn i en konflikt med advokatstanden i Stavanger. På 1920-tallet var det mange firmaer som gikk over ende, og når det skjedde kunne andre handelsmenn kjøpe opp varebeholdninger for en billig penge. Det gjorde også Meyer flere ganger. Men en gang følte han seg lurt av advokatene som bestyrte konkursboet han hadde kjøpt. Dette gikk han åpent ut med i et leserinnlegg i stavangeravisene. Han ble da anmeldt for injurier, og han svarte med å saksøke advokatene. Ikke overraskende ble Meyer dømt. Han måtte sone noen dager i fengsel. Hans gode navn og rykte hadde nok også fått en knekk, og familien Dvoretsky valgte å flytte fra Stavanger.
Oppbrudd fra Stavanger
Høsten 1928 tok Marie med seg barna og reiste til Trondheim der hennes gamle far fortsatt bodde. Meyer reiste til Bergen for å prøve å livnære seg der. Mens han bodde i Stavanger, hadde han vært agent for "Jaccardveveriet" i Bergen.
Det gikk ikke så bra for Marie og barna i Trondheim. På senhøsten ble hun innlagt på Østmarka psykiatriske sykehus. Lilly på seks år ble sendt til hennes bror, Meyer Shotland, i Tromsø, og Sigurd på åtte, kom til onkelen i Narvik.
I Bergen strevde Meyer for å overleve. Han ble anmeldt for å ha solgt et stykke dresstøy ulovlig på Voss. Omførselshandel var blitt forbudt ved lov. Det var et forbud som i særlig grad rammet jødiske handelsmenn. Meyer hevdet å representere veveriet som hadde laget det tøyet han solgte, men under rettssaken benektet veverieieren at Meyer representerte ham. Det førte til at Meyer igjen fikk en dom på seg.
Marie Dvoretsky, Fra "Våre falne"
Familien samles i Tromsø
På nyåret i 1929 døde Maries far, Moses Shotland, i Trondheim. Da kom Meyer til byen, fikk Marie ut av sykehuset, tok henne med til Tromsø og samlet familien der. Her prøvde han å få til en ny start både på familielivet og forretningslivet. De leide seg hus i et pent strøk på St. Hanshaugen i utkanten av sentrum. Da sommeren kom, leide de seg også feriehus over sundet, i Tromsdalen, slik de bedrestilte av byens borgere pleide å gjøre.
Men heller ikke her unngikk familien Dvoretsky vanskeligheter. Meyer ble anmeldt for å ha flyttet ut av byen uten å melde flytting. Tromsdalen lå nemlig i Tromsøsund kommune. Denne gangen ble han frikjent. Verre var det at firmaet han startet sammen med svogeren sin og en fetter av Marie, ikke var liv laga.
Familien blir igjen splittet
For Marie og barna betyr det at de i 1931 forlot Tromsø og reiste til Trondheim. Der bodde de på ulike adresser på Møllenberg og til slutt i Sandgata 11. Sigurd hadde begynt på skolen i Stavanger og Lilly i Tromsø, men resten av skolegangen sin fikk de i Trondheim. Lilly jobbet etter endt utdannelse som syerske på Mendelsohns konfeksjonsfabrikk. Sigurd ble titulert kontorist, men jobbet før han ble arrestert også som snekker. De var medlemmer av den Mosaiske menigheten i Trondheim, og en som husker tilbake til 30-årene har et minne om familien fra synagogen der Maries far, Moses Shotland, hadde vært en av lederne.
Reiser i Nord-Norge
For Meyer startet nå en periode med omflakkende liv. Han hadde bare sporadisk kontakt med familien, og det ser ikke ut til å ha vært et godt forhold. Han var agent for ulike firmaer innenfor konfeksjon. En periode reiste han for et firma i Fauske, en tid for et Namsosfirma, og en stund var han i Sandnessjøen. I 1937 slo Meyer seg ned i Brønnøysund. Fra mennesker som husker Meyer, vet vi at han bodde i "Bonågården" i Storgata. Der hadde han et rom i kjelleren.
De som husker ham, forteller om en mann i en sid frakk som gikk rundt med en vogn. Det var "noe" med foten og den ene hånda hans, sier øyenvitnene. Det stemmer med andre opplysninger og med foto av Meyer. Kanskje hadde han en medfødt funksjonshemming. I Brønnøysund var han nok en ensom mann. Ingen husker å ha sett ham sammen med noen. Alltid alene. I en artikkel om da den tyske tråleren, "Adolf Hitler", gikk på grunn i Brønnøysundet høsten 1939, beskriver forfatteren Dag Skogheim en person som kan være Meyer:
Ved bryggeveggen sto en jøde (het han Dworzky? Dworetzky?) som hadde vært i byen et par år. Han holdt til i en kjeller, livnærte seg med å samle kluter og klesfiller, handlet med enkle manufakturvarer, håndklær, duker og slikt. Han var liten, stabbet når han gikk, trakk på den ene foten, hadde alltid på seg en sid, gulbrun vindjakke, skjøv en handvogn foran seg og var helt anonym. Nå sto han der ved veggen, stirret utover, synlig betenkt.
Flukt til Sverige
Niende april 1940 rykket de tyske styrkene inn i Norge. 3. juni kom de til Brønnøysund. Vi vet ikke nøyaktig når Meyer forlot byen, men det kan ikke ha skjedd lenge etter tyskernes ankomst. Han ble nemlig stoppet i forsøket på å krysse grensen mellom Norge og Sverige ved Treriksrøysa i Troms 17. juni. Han må ha reist nordover, antakelig til Tromsø, og så prøvd å ta seg over til Sverige. Svenskene ville ikke slippe ham inn i landet, angivelig fordi han manglet pass.
Han ble transportert til Kiruna til avhør hos politiet. Meyer hevdet å være politisk flyktning, men svenske politimyndigheter mente at han ikke hadde noen grunn til å flykte fra Norge. Det at han ikke hadde pass, gjorde at de heller ikke ville gi ham tillatelse til å besøke sine søsken i Stockholm, som han ba om å få lov til. Men i stedet for å sende ham over grensa til Norge igjen, ble Meyer sendt til en interneringsleir i Kemi i Finland.
Flyktning i Finland
I Kemi bodde han først en stund i et skolebygg sammen med en rekke andre flyktninger. Etter en tid ble Meyer innkvartert i et privathus i byen. Litt senere på sommeren 1940 søkte han om innreisetillatelse til Sverige for å besøke sin familie der. Meyer hevdet nå å ha norsk pass. Den norske legasjonen i Stockholm anbefalte søknaden, og hans bror, David, garanterte at han skulle dekke de økonomiske utgiftene for besøket. Men det ble nei denne gangen også. Avslaget ble gjort "av prinsipielle grunner". Hva det innebar, vet vi ikke. Dette skjedde i en periode hvor Sverige var svært tilbakeholdne med å ta imot flyktninger fra Norge. Sverige hadde erklært seg nøytral, og myndighetene var opptatt av å ikke utfordre Tyskland.
I Kemi var Meyer i prinsippet en fri mann. Han ventet nok på en mulighet til å komme seg til Sverige. Tilbake til Norge ville han naturlig nok ikke. Vi vet at han ved et par anledninger besøkte den jødiske handelsmannen Diamant i den svenske byen Haparanda, like over grensen, og bare noen få mil fra Kemi.
Etter et halvt år i Kemi begynte problemene for Meyer også her. Kemi er grenseby mot Sverige, og i mellomkrigstiden var byen et senter for smugling mellom Sverige og Finland. Meyer ble anmeldt for å ha solgt smuglergods, barberblad. Han skal også ha vekslet fremmed valuta for utlendinger på besøk i Finland. Det var ulovlig. På vårparten i 1941 ble Meyer Dvoretsky arrestert, og myndighetene prøvde nå å bli kvitt den norske jøden. Før arrestasjonen hadde Meyer blitt overvåket av finske myndigheter. Kanskje mistenkte de ham for alvorligere ting enn å smugle barberblader.
Meyer var jo født i Russland og behersket flere språk, og Finland var i krig med Sovjetunionen. Det kan derfor hende at de finske myndighetene mistenkte Meyer for hemmelig samarbeid med russerne. De finske politirapportene forteller i alle fall at de sterkt ønsker å få Meyer Dvoretsky ut av landet. De kunne ikke offisielt utvise ham til Norge, i og med at Norge var okkupert av en fremmed makt. Det ville føre til internasjonal kritikk. Det de endte opp med å gjøre, var å få i stand en uoffisiell avtale med den tyske politisjefen i Kirkenes, Wilhelm Laqua, og dit sendte de Meyer 17. juni 1941.
Lillys spørreskjema. I 1942 måtte alle norske jøder fylle ut et "Spørreskjema for jøder i Norge". Skjemaene ble senere brukt til å arrestere alle norske jøder som da befant seg i Norge.
Maries spørreskjema fra 1942.
Sigurds spørreskjema fra 1942.
Tilbake til et okkupert Norge
Dagen etter, 18. juni, ble de fleste jødiske menn i Nord-Norge arrestert, og sammen med dem ble Meyer sendt til den nye fangeleiren på Sydspissen i Tromsø. Etter noen måneder der ble han sendt videre til Tromsdalen fangeleir. I april 1942 var han i Grini fangeleir i Oslo. På Grini satt han fanget frem til 26. november 1942. Den dagen ble Meyer, sammen med 25 andre norske jøder, deportert ut av Norge med skipet "Monte Rosa". Båten gikk til Århus i Danmark. Derfra ble fangene sendt til Hamburg med tog. Fra Hamburg ble Meyer fraktet videre til Berlin, og derfra til konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Under unntakstilstanden i Trondheim 6. og 7. oktober 1942, ble alle jødiske menn over 15 år arrestert. Blant dem var Sigurd. Her er protokollen fra da han ble arrestert, hvor det er notert hva han hadde på seg, og hvordan han så ut: sort hår, brune øyne, kraftig bygd og 1,70 meter høy.
Kort fra da Sigurd ble arrestert i november 1942.
Slutten i Auschwitz
Den 11. desember kom fangene som ble sendt med "Monte Rosa" fram til Auschwitz. Alle ble registrert som fanger. Det vil si at de ikke ble sendt rett i gasskamrene. Med sine 48 år og sitt fysiske handicap, var nok ikke Meyer særlig godt egnet til arbeidskraft. Allerede 21. desember er han død. Hvordan vet vi ikke.
Hans kone, Marie, og barna, Sigurd og Lilly, fikk samme skjebne som Meyer: Sigurd ble arrestert i Trondheim sammen med alle mannlige jøder over 15 år i begynnelsen av oktober 1942, og sendt til Falstad fangeleir. Under den store aksjonen mot jødene 25. november samme år, ble også Marie og Lilly arrestert. Alle tre ble sendt med tog til Oslo. Den store togtransporten nådde ikke frem til Oslo i tide til å bli satt på fangeskipet "Donau". Lilly, Marie og Sigurd ble derfor internert på Bredtveit fengsel i Oslo.
Derfra ble de sendt 24. februar 1943 med skipet "Gotenland" til Polen, med Auschwitz som endestasjon. Sigurd ble selektert som arbeidskraft. De harde forholdene gjorde at Sigurd ble syk og lagt inn på sykestuen i Auschwitz to ganger. Han døde til slutt 7. januar 1944. Marie og Lilly ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst til leiren, og ble drept 3. mars 1943. Da hadde Meyer vært død i et par måneder allerede. Et livsløp var over. Et livsløp som på mange punkter berørte viktige hendelser både i norsk og europeisk historie.
Listen viser at Sigurd ble skrevet ut fra sykestua i Auschwitz. Navnet hans står på femte nederste linje.
Synlige spor i dag
Meyer Dvoretsky var så godt som glemt i Brønnøysund, der han hadde sin siste faste bopel. Utenfor Brønnøy Kirke står en bauta med navn på krigens ofre i Brønnøy. Meyers navn sto ikke der. Meyer ble ikke bare drept, men i tillegg glemt.
Minnebautaen utenfor Brønnøy kirke, hvor Meyers navn er påført senere på en plakett. (Kilde: Laila Henrichsen)
Maries snublestein i Sandgata 11 i Trondheim.
Sigurds snublestein i Sandgata 11 i Trondheim.
Lillys snublestein i Sandgata 11 i Trondheim.
I juni 2016 fikk Meyer Dvoretsky sin snublestein i fortauet utenfor huset han bodde i. Navnet hans ble også føyd til på bautaen over krigens ofre. Ingen skal lengre være i tvil om at han har levd, og hans historie skal fortelles videre.
Meyers kone Marie og barna Sigurd og Lilly fikk også sine snublesteiner i 2015 utenfor huset i Sandgata 11 i Trondheim hvor de bodde da de ble arrestert.
Skrevet av Even Borch
Hvor
fortsetter sporene?
Vi tar gjerne imot tips, bilder, videoer eller historier som du har liggende.
Tips oss