Aron Miche Mendelsohn (født Fischer) ble født i 1871 i shtetelen Latskova i dagens Litauen. Han dro som 20-åring til Palestina, men etter to år ble han syk av malaria, og reiste til sin bror Abraham i Norge. I 1909 tok Aron etternavnet Mendelsohn. Den første tiden i Norge livnærte Aron seg som omreisende handelsmann, noe mange av de første jødene som kom til Trondheim gjorde. De omreisende handelsmennene solgte varer på bygda, blant annet i Lofoten under lofotfisket. Under de jødiske høytidene samlet ofte de jødiske handelsreisende seg til feiringer sammen, eller de dro til Trondheim, som var nærmeste jødiske samfunn.

Etter en tid som omreisende handelsmann fant Aron kjærligheten, og giftet seg med Thora Paltiel i 1895. Dette var den første jødiske vielsen i Trondheim. Året etter at de giftet seg blir Henrik, deres første barn, født. Aron og Thora får til sammen åtte barn, men tre av dem dør i tidlig alder. Isak (1900), Fillip (1903), Oskar (1912) og Josef (1916) er de barna som vokste opp sammen med Henrik.

I 1909 flyttet familien inn i andre etasje av Brattørgata 12b, da de hadde en klesforretning i første etasje. De flyttet senere til Gamle Åsvei 26 på Byåsen og siden til Kjøpmannsgata 40.

Området der blant annet Olavshallen ligger i dag ble på den tiden Aron kom til Norge kalt Nerbyen, og var et slumstrøk. Det var et av de travleste handelsområdene i byen, og mange av de første jødiskeide butikkene ble etablert her. Det var nemlig kort vei å gå fra jernbanestasjonen og Fosenkaia, hvor mange av kundene ankom byen.

Både Thora og Aron løste handelsbrev i Trondheim i 1897, og de første årene, mens Aron var handelsreisende, drev Thora egen butikk i Nerbyen. Aron la etter hvert tilværelsen som omreisende handelsmann bak seg og engasjerte seg i driften. Etter noen år ble han medeier i forretningen til svigerfaren Israel Paltiel i Brattørgata 12b, hvor Three Lions pub ligger i dag. I 1909 åpnet Aron sin egen klesforretning, A. Mendelsohn, i samme lokale, da svigerfaren flyttet til eget lokale litt lengre bort i samme gate. Butikken ble raskt en av de største i Nerbyen, og dannet grunnlaget for familiens senere forretninger.

I 1926 opprettet firmaet kontor og lager i Olav Tryggvasons gate 1, og et par år senere åpnet de klesfabrikk i Kjøpmannsgata 40. Flere av Aron og Thoras sønner tok etter hvert del i driften og forandret derfor navnet til A. Mendelsohn & sønner. Firmaet ekspanderte videre og startet en fabrikk i Mellomila 34 som het Trondhjems konfeksjonsfabrikk A/S. Fabrikken produserte blant annet arbeids- og sportsklær, skjorter og dameklær. Fabrikken ble en av de største i Norge på denne tiden, med over flere hundre ansatte.

I 1933 trakk Aron seg som medeier og overlot driften til sønnene Henrik, Josef, Isak og Fillip.

Da barna var små flyttet familien ut på hytta i Hommelvik om sommeren. Yngstesønnen Josef ble født her sommeren 1916. Mendelsohn-familien hadde senere hytte på Lian. Sommeren 1929 måtte Josef pendle frem og tilbake til hytta for å besøke rabbineren flere ganger i uken, for å forberede sin Bar Mitzva.

Foreldrene Aron og Thora dro ofte på spaturer til Tsjekkoslovakia i et par uker på sommeren. En sommer fikk Josef og Oskar bli med på tur dit. De yngste barna pleide ofte å dra på ferie sammen med hushjelpene, som gjerne var fra områdene rundt Trondheim.

I 1938 dro Aron og Thora på tur til Egypt hvor de besøkte pyramidene, og til Palestina, hvor Aron hadde vært noen år i sin ungdom.

I Josefs memoarer skrev han om sin far: “He was an orthodox Jew, keeping the rules and traditions, but always leaving room for discussions. Thus he accepted the ‘7 days of Creation’ as representing 7 eras. His interest in geography and peoples of the world, often led to family discussions, which early caught my interest. These talks were mostly based on articles in the National Geographic, to which Isak subscribed”.

Mendelsohnbarna gikk på religionsskole, Cheider, flere ganger i uken. På de jødiske høytidene pleide Aron og sønnene å være i synagogen, og av og til var også Thora og svigerdøtrene Hanna og Esther med dit. Aron var mer religiøs enn resten av familien, og derfor pleide han alltid å dra tidligere til synagogen enn de andre på de viktigste høytidene, som Rosh Hashana. Josef husker at de alltid hadde på sine fineste klær, og til de viktigste høytidene fikk han ofte en ny dress og nye sko.

Høytiden Pesach var alltid spesiell i familien Mendelsohn, og det var en tid for å samles og hygge seg sammen. Familiene Paltiel og Guttmann pleide alltid å være tilstede. En Pesach fikk Josef sin første spark, og skulle vise fram sine kunster for sin far Aron i en av bakkene på Byåsen hvor de bodde. Alt gikk fint til han nådde bunnen av bakken, hvor han traff en telefonstolpe og slo ut to tenner. Han måtte tilbringe resten av kvelden på sofaen og se på at resten av familien gjennomførte Sedermåltidet.

Josef forteller i sine memoarer at den nye generasjonen som vokste opp hadde et annet forhold til praktisering av jødedommen. Om faren sin, Aron forteller Josef:

Oskar gikk på Trondheim Katedralskole frem til 1930, og utdannet seg ved universitet i Oslo. Som student hadde han et studieopphold i Berlin i 1930-årene, hvor han opplevde at jødiske kamerater blir trakassert av nazistene. Det gjorde et sterkt inntrykk på ham.

Josef gikk også på Trondheim Katedralskole. Han tok senere ingeniørutdannelse ved NTH (i dag NTNU). Han var aktiv i både studentorkesteret, hvor han spilte fiolin, og under UKA. Josef minnes at under UKA var det var tøft å være på høyskolen, da de ofte fikk bare to timers søvn. I 1939 ble han ferdig med ingeniørutdannelsen, og bestemte seg for å dra til USA for å studere videre. I memoarene Josef skrev i 1992 forteller han at mange venner og familiemedlemmer var på togstasjonen for å si farvel. Både mor Thora og far Aron var til stede. Det var siste gang han så sine foreldre.

Mange i familien Mendelsohn var aktive i ulike foreninger i det jødiske miljøet, noen allerede i ung alder. Aron var med og stiftet Det Mosaiske Trossamfunn i 1905 og var i mange år en del av styret i trossamfunnet.

Jødisk ungdomsforening

Som fjortenåring var Fillip Mendelsohn med på å stifte Jødisk ungdomsforening (J.U.F) i 1917. Foreningen ble stiftet for å opprettholde jødisk liv og identitet, og hadde som mål å fremme jødisk kultur og tradisjon blant ungdommene. J.U.F arrangerte ofte fester til ulike jødiske helligdager, men også resten av året.

Jødisk ungdomsforening i Trondheim var tett forbundet med de andre jødiske ungdomsforeningene i Sverige, Danmark og Finland. Flere av sønnene i Mendelsohn-familien var med i foreningen. Josef husker godt at disse leirene var høydepunktet på sommeren, hvor man møtte både gamle og nye bekjentskaper. Leirene resulterte i flere ekteskap. Oskar traff sin kone, Sussi, på en slik leir. Skandinavisk jødisk ungdomsforening hadde sommerleir i Trondheim flere ganger, den siste før 2. verdenskrig var i 1939. Denne leiren var Oskar med på å arrangere, og det ble den siste leiren Josef var med på.

WIZO – Jødisk kvinneforening

Thora og svigerdatteren, Hanna, var begge medlemmer av Jødisk Kvinneforening. Den ble etablert i 1919. Foreningen gikk aktivt inn for å hjelpe trosfeller som var på flukt i Europa etter at Hitler kommer til makten. I flere hjem i Trondheim ble mindreårige flyktninger fra Tsjekkoslovakia plassert i jødiske hjem. I tillegg holdt foreningen basarer for å samle inn penger til veldedige formål.

Den tyske okkupasjonen av Norge var det store bruddet i jødisk liv i Norge. 9. april 1940, da Tyskland invaderte Norge, var det flere trønderske jøder som flyktet fra byen. Aron dro til hytta på Lian, og flere familiemedlemmer og andre fra det jødiske miljøet, blant andre kantoren Josef Grabowski, dro også opp dit for å skjule seg for nazistene. De markerte Pesach der, selv om ikke alle tradisjoner knyttet til høytiden ble fulgt.

Et rom i familien Mendelsohns hjem ble brukt til å holde gudstjenester i rett etter at synagogen i Arkitekt Christies gate ble beslaglagt av nazistene i april 1941. Etter en tid tok man i bruk et loftsrom i Metodistkirken som hemmelig synagoge.

I november 1941 ble firmaet til Mendelsohn-familien beslaglagt, og en bestyrer blir satt inn av nazistene til å lede selskapet. Samtidig ble Aron arrestert, men litt senere ble han løslatt igjen.

Da tyskerne kom i 1940, flyktet Isak og Henrik og familiene deres fra Trondheim. Det var mange som ble skremt av tyskernes invasjon, og som valgte å evakuere byen tidlig. De to familiene flyktet først til Oppdal, og så videre til Sverige. Etter en tid vendte Henrik med datteren Inger Lise tilbake til Trondheim, da det så ut til å være forholdsvis trygt i byen, til tross for tyskernes okkupasjon av Norge. Henrik fikk flere råd om å flykte til Sverige igjen, men datteren hans, Inger Lise, lå syk med kusma, og derfor ville ikke Henrik reise fra henne. Da firmaet til Mendelsohn-familien ble beslaglagt, ble Henrik arrestert sammen med faren Aron. Med hjelp av Røde Kors flyktet ti år gamle Inger Lise til Sverige. Inger Lise overlevde dermed krigen der sammen med moren og broren sin. Dette forteller Josef Mendelsohn i sine memoarer.

Isak hadde også kommet tilbake til Trondheim, men like før beslagleggelsen og arrestasjonen av faren og broren, hadde han flyktet til Sverige. Han krysset grensen 8. november 1941, og like etter kommer resten av familien hans seg over grensen.

Oskar ble ikke arrestert i 1941, for han arbeidet som lærer ved Gerhard Schønning skole, og var derfor ikke engasjert i driften av A. Mendelsohn & sønner. Etter at Henrik og Aron ble arrestert valgte Oskar å flykte i 1942. Fra 1942 til 1945 jobbet han som lektor på Det norske gymnasiet i Uppsala. I 1944 fikk han og hans kone, Sussi, sitt første barn, Anita.

I løpet av 6. og 7. oktober 1942 ble Aron arrestert igjen, sammen med de aller fleste jødiske menn i Trondheim over 15 år. Hans nevø, Julius Paltiel, har fortalt: «Bilen stanser utenfor kretsfengselet ved Kongens gate i Trondheim. Det befinner seg mange jødiske menn i cellen jeg blir kastet inn i. Jeg kjenner dem alle sammen. En av de eldste er min kjære onkel Aron Mendelsohn. Han er over 70 år». Aron, Julius Paltiel og de andre ble transportert til Falstad fangeleir hvor de møtte Henrik.

Thora og de andre jødiske kvinnene og barna i Trondheim, ble internert i tre leiligheter i byen, og etter kort tid blir all jødisk eiendom beslaglagt. 25. november 1942 blir både mennene på Falstad og kvinner og barn i Trondheim sendt til Oslo og brakt til Bredtveit fengsel. Der var Thora i tre måneder sammen med Aron og Henrik. De tre blir deportert til Auschwitz i februar 1943.

Yngstesønnen Josef dro til USA rett før krigen for å studere. Han fikk noen brev hjemmefra i den første perioden av krigen, men sommeren 1941 sluttet brevene å komme. I 1943 vervet han seg som frivillig til militæret i USA. En god del norsk-jødiske flykninger i andre land gjorde det samme. Josef ble en del av en norsk bataljon i den amerikanske hæren. Han ble sendt til England, og var med under D-dagen i Normandie.

I april 1945 dro Josef til Buchenwald konsentrasjonsleir for å se om han kunne finne noen nordmenn. Her møtte han sitt søskenbarn, Julius Paltiel, og fire andre norske overlevende. Julius kunne da fortelle Josef hva som hadde skjedd med hans foreldre og bror Henrik. Aron og Thora ble drept ved ankomst til Auschwitz, mens Henrik ble tatt ut til slavearbeid sammen med Julius. Henriks dødsdato er ukjent, men han ble sannsynligvis drept våren 1944.

Josef prøvde i mai 1945 å komme seg tilbake til Norge, men han lyktes ikke, og ble transportert tilbake til USA. I 1946 giftet han seg med Margareth i Canada, men bosatte seg i USA for godt. Bryllupsreisen gikk til Norge sommeren 1947.

Ragna, Henriks enke, og barna, Inger Lise og Herbert, kom tilbake til Trondheim i 1945. De fikk etter hvert tilbake huset sitt, og Ragna overtok ledelsen av klesfabrikken A. Mendelsohn og sønner. De kunne ikke jobbe effektivt i lokalene i Olav Tryggvasons gate 1 og Kjøpmannsgata 40, så de kjøpte et nytt fabrikk- og kontorlokale i Stjørdalsveien. Ragnas sønn, Herbert, var også med i driften i en periode, og var med på å avvikle bedriften på 1960-tallet.

Isak, Ester og barna, Rita og Berit, kom tilbake til Trondheim våren 1945. Isak fortsatte da driften av Trokofa. Bedriften vokste til å bli en av de største bedriftene i byen, med rundt 200 ansatte. Isak pensjonerte seg i 1967.

Isak og Ester var dessuten svært engasjerte i byen sin. På forsiden av Adresseavisen 6. mai 1963 kunne man lese følgende:

Oskar og hans familie flyttet tilbake til Trondheim, og ble der frem til 1948. Han virket som trossamfunnets leder i de vanskelige årene etter krigen, før familien flyttet til Oslo. I dag huskes Oskar særlig for sin innsats for å dokumentere norsk-jødisk historie, og han skrev boken Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. For sitt bidrag for å dokumentere norsk-jødisk liv ble han hedret med en utnevnelse til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Hele Oskars forfatterskap og sosiale engasjement bygger på grunntanken om at to kulturer - den jødiske og den norske - kan eksistere side om side og være berikende for hverandre. At det å være en norsk jøde, ikke må være et valg mellom å være jøde eller norsk, men at en er begge deler og fyller en rolle i begge de to samfunnene.