Cissi Pera Klein ble født 19. april 1929 i Narvik av foreldre Wulf og Milla (f. Gluck) Klein. Hun hadde en storebror, Abraham, som var tre år eldre. Hun hadde også en lillebror, Josef Isidor, som døde bare to måneder gammel i 1931  

Cissis far, Wulf, hadde kommet til Norge fra Litauen i 1905. De første årene arbeidet han som omførselshandler, før han drev flere butikker, blant annet i Ålesund og Honningsvåg. I 1924 giftet han seg med Milla Gluck, som hadde kommet til Norge fra Latvia i 1912. Ekteparet flyttet til Narvik samme år som de giftet seg. Da Cissi og søsknene fortsatt var små, flyttet de sørover til Trondheim. De første årene bodde de i en bygård i Innherredsveien 25. Bygården var eid av Leonard Isaksen, som også tilhørte det jødiske trossamfunnet og som bodde på samme adresse. 

I 1935 begynte Cissi på Kalvskinnet skole, der storebroren Abraham også gikk. Cissis foreldre eide en butikk i byen, Sæbemagasinet, som lå i Thomas Angells gate. Der solgte de alt mulig; såper, kammer, sakser og strikkepinner. Cissis klassevenninne, Kitty, var ofte med da faren hennes drev butikk like ved. I bakgården hoppet de strikk, lekte og hoppet paradis. Cissi var vant til at foreldrene jobbet mye i butikken, og det ble lange dager fra morgen til kveld. 

Cissi gikk i 7. klasse på Kalvskinnet skole da andre verdenskrig brøt ut i Norge. Fordi nazistene hadde overtatt skolebygget, måtte elevene møte opp ved andre lokaler – men ellers gikk skoledagene tilnærmet som før. Cissis klassevenninne, Gunvor, har senere fortalt hvordan klassekameratene lærte å vise motstand mot nazistene. De kjøpte seg hønseringer som ble brukt til å bindes rundt bena på hønene på den tiden. Disse var i fargene rødt, hvitt og blått og barna laget smykker av dem. Å vise motstand mot nazistene var forbudt, og kunne straffes hardt. Likevel fortsatte Cissi og vennene hennes med dette, på tross av at de tyske nazistene var godt synlig i bybildet med sine uniformer. 

I dag kan det kanskje være vanskelig å forstå hvorfor de norske jødene ikke var mer redde, eller hvorfor ikke alle flyktet da krigen brøt ut. Men mange fryktet for hva som kunne skje med familien om de forlot landet. Man gikk i uvisshet og bekymring, men tenkte at hvis de fortsatte hverdagen som vanlig ville de unngå å trekke til seg mer oppmerksomhet.

Cissi var like norsk som hennes andre klassekamerater. Hun var født i Norge, snakket norsk og hadde aldri bodd i et annet land. Hennes foreldre kom til Norge for over 30 år siden, de hadde lært seg norsk og fått norske statsborgerskap.

I april 1941 ble synagogen i Trondheim beslaglagt av nazistene, helt uten forvarsel. Etter hvert som året gikk ble også flere og flere jødiskeide butikker beslaglagt. Høsten 1942 ble butikken til foreldrene til Cissi tatt. Pappaen, Wulf, fikk beskjed av nazistene om at han måtte betale lønn til de ansatte ut måneden. Men dette ville han ikke gjøre, da butikken var blitt tatt fra ham uten hans vilje. En av de ansvarlige nazistene, Reidar Landgraff, ble rasende, og slo Wulf flere ganger over nakken med knyttneven. 

Wulf slet med smerter etter dette, og oppholdt seg derfor på Menighetssøstrenes Pleiehjem. Han ble arrestert av nazistene 6. oktober 1942, sammen med de andre mannlige jødene i Trondheim. Også storebroren til Cissi, Abraham, ble arrestert. Familiens butikk fortsatte driften med nye, nazivennlige eiere. 

Cissi fortsatte å gå på skolen, men hun og familien fikk ingen informasjon om hvordan det gikk med Wulf eller Abraham. De hadde blitt fengslet på Falstad fangeleir utenfor byen. Abraham var bare 16 år gammel. En dag i november var Cissi på skolen som vanlig, og satt i klasserommet sammen med de andre elevene da det banket på døren. En mann var kommet, og han skulle hente Cissi. 

Klassevenninnen Kitty har senere fortalt at Cissi løp opp til lærerinnen, og satt seg i fanget hennes. Men det hjalp ikke. Cissi ble fraktet ut av klasserommet, og dette var siste gangen klassekameratene så Cissi. Hun ble tatt med til leiligheten der hun bodde. Nazistene hadde samlet alle jødiske kvinner og barn i byen, og plassert de på tre forskjellige adresser – en av dem var leiligheten til Cissis familie. Her ble de holdt under oppsyn, og de fikk ikke lov til å komme og gå som de ville. Cissi på 13 år var den yngste.

Den 25. november 1942 ble hele familien Klein sendt til Bredtveit fengsel i Oslo. Dette var første gang Cissi og moren Milla fikk se Wulf og Abraham igjen, etter at de hadde blitt arrestert nesten en måned tidligere. I Oslo satt de fengslet i nesten tre måneder. 

I slutten av februar 1943 ble Cissi sendt med skipet «Gotenland» til Polen, sammen med pappa Wulf og storebror Abraham. Da de ankom Auschwitz ble alle tre sendt direkte til gasskamrene og drept. 

Moren Milla ble ikke sendt med skipet fordi hun under oppholdet på Bredtveit fengsel ble syk og sendt til Ullevål sykehus. Trolig fikk hun hjelp av de ansatte på sykehuset, for hun klarte å komme seg over til Sverige og overlevde derfor krigen. Da hun kom til Sverige forsøkte hun forgjeves å få rabbineren i Trondheim til å adoptere Cissi og Abraham, slik at de kunne få svensk pass. Papirene for adopsjonen gikk i orden, men det var for sent. Cissi og Abraham var allerede sendt til Polen og drept.

Da krigen var over kom Milla tilbake til et tomt Trondheim. Hun hadde mistet sin ektemann, sine to barn og sitt hjem. Hun kom aldri over tapet av familien sin og flyttet senere til Israel.

I 1997 ble det avduket et minnesmerke over Cissi i parken utenfor leiligheten der hun bodde, på Museumsplass 3. Den forestiller Cissi sittende på en benk med skolesekken i fanget, og har blitt et symbol på de forbrytelsene som ble begått ved deportasjonen av de norske jødene under krigen. Hvert år blir det lagt ned blomster ved minnesmerket fra elever på Cissis gamle skole. Hennes gamle klassevenninne Gunvor Moksnes har mange ganger vært med på blomsternedleggelsene, og har også vært et viktig tidsvitne ved å fortelle hva som skjedde med Cissi.

Den lille gaten langs parken har fått navnet «Cissi Kleins gate». Her er det også lagt ned en snublestein, som minner om hva som skjedde i leiligheten i Museumsplass 3.

Kilder:

Jødisk museum Trondheim
Digitalarkivet: Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad
Riksarkivet. Justisdepartementet, Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer E.III. Jødeboer nordenfjeldske avdeling Trondheim
Riksarkivet. Statspolitiet, Hovedkontoret/Osloavdelingen, Registerkort
Bruland, Bjarte, «Holocaust i Norge». Dreyers forlag, 2017
Mendelsohn, Oskar, "Jødenes historie i Norge gjennom 300 år". Universitetsforlaget, 1986