Vera og Tibor var to av 37 jødiske barn som kom til Norge fra Bratislava høsten 1939. Lillesøster Vera var da syv år, og storebror Tibor var ti. De var evakuert i regi av Nansenhjelpen, som hadde satt i gang en stor aksjon for å redde jødiske barn vekk fra det krigsherjede Europa. Planen var at barna skulle gjenforenes med foreldrene så fort foreldrene hadde slått seg ned på et trygt sted.
Da de kom til Norge ble Vera først innkvartert på et barnehjem på Grorud i Oslo, mens Tibor ble plassert hos en jødisk vertsfamilie i Trondheim. Han bodde hos familien Klein på Museumsplass, og var jevngammel med datteren i huset, Cissi Klein. I Trondheim gikk Tibor på Kalvskinnet skole.
Etter en stund flyttet Tibor og Vera sammen til Nesjestranda – et lite tettsted utenfor Molde – hvor de bodde hos sogneprest Aksel Kragset og hans familie.
Vera og Tibor bodde på Nesjestranda i et drøyt år. Høsten 1942 begynte imidlertid nettet å strammes rundt de norske jødene. Den største deportasjonen skjedde 26. november 1942, da skipet Donau la fra kai med 529 personer om bord. Nansenhjelpen forstod at Vera og Tibor var i fare. De ble tatt med over til Østlandet, og sammen med ledsager Mary Hedvig Eriksen, skulle søskenparet reddes over til Sverige. I begynnelsen av februar 1943 ble fluktplanen satt ut i live.
Flukten skulle imidlertid vise seg å ikke gå som planlagt. Fluktnettverket var blitt infiltrert av norske angivere. Underveis skulle alle flyktningene gå av toget på Lillestrøm togstasjon for en ny etappe, men tysk politi stod klare. Mary, Vera og Tibor løp inn i skogen og gjemte seg, men ble raskt funnet. De ble tatt med til Grini, og derfra ble Vera og Tibor overført til Bredtveit.
I slutten av februar 1943 ble Vera og Tibor deportert med skipet Gotenland. Da de kom fram til Auschwitz 3. mars, ble de møtt av seleksjonen på togperrongen. Vera, som var en ti år gammel jente, ble umiddelbart selektert til gasskammeret. Tibor fikk imidlertid valget: han kunne følge søsteren eller arbeide i leiren.
Tibor gikk bort til søsteren og tok hånden hennes, og sammen gikk de opp i lastebilen som skulle frakte dem til gasskammeret. Vera og Tibor Taglicht ble drept samme natt, 3. mars 1943.
Familien Kragset trodde helt til krigens slutt at Tibor og Vera hadde kommet seg i sikkerhet i Sverige, og gledet seg til å møte dem igjen. Nyheten om deres død var et stort sjokk. Sorgen over Tibor og Vera preget familien Kragset i alle år, og i 2020 gav Sverre Kragset, sønn av Aksel Kragset, ut boken Krig og hverdag. Jødebarna Tibor og Vera – og deres skjebne.
Tibor og Veras minne lever videre i lokalsamfunnet på Nesjestranda. Utenfor Vågsetra skole, hvor Vera og Tibor var elever, ligger det nå snublesteiner til minne om de to, og to nybygg ved skolen har fått navn etter dem.
Kilder
Bruland, Bjarte (2017) Holocaust i Norge. Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Oslo: Dreyers Forlag
Nøsen, Ann Eli (2020) «Barna vinket farvel, men ante ikke at de var på vei til gasskammeret» NRK Møre og Romsdal, 31.12.2020. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/mr/historien-til-soskenparet-tibor-og-vera-taglicht-som-dode-i-auschwitz-preger-fortsatt-nesjestranda-1.15268463
Rapport til Oslo politikammer, Landssvikavdelingen, 18.02.1946. Avhør av John Høgvold
Rapport til Oslo politikammer, Landssvikavdelingen, 22.02.1946. Avhør av Albert Beyer og Kaare Otto Hagen.