Synagoge i nord
Jødene i Tromsø hadde lang reisevei til synagogen i Trondheim, og måtte derfor finne andre løsninger ved høytider og gudstjenester.

I likhet med i dag, har det aldri vært noen synagoge i Nord-Norge. Derfor måtte den norsk-jødiske befolkningen som bodde nord for Trondheim finne andre løsninger når det skulle feires en jødisk høytid. Særlig før krigen, da den norsk-jødiske befolkningen var i stor vekst, var det et sterkt ønske om å opprette en synagoge. Men dette var dyrt, og man valgte derfor å leie lokale ved større anledninger.
I 1935, 1936 og 1937 ble Tromsø Arbeiderforening leid til bruk som synagoge. Senere år ble det leid andre lokaler. I eldre regnskapsbøker kan man se at det jødiske miljøet brukte penger på både leie av lokale, kjøp av lys og til transport av Torarullene, som de lånte fra synagogen i Trondheim. Blant annet ble Rosh Hashana, den jødiske nyttårsfeiringen, feiret stort. Ruth Fischer har fortalt:
«Meyer Leib Shotland var rabbiner i Tromsø. Vi hadde jo ingen synagoge i Tromsø, men på de store høytidene vi feiret leide jødene en liten sal hos blant annet Tromsø Handelsstands forening. Der holdt de sine dager med bønn og så er det jo en høytid hvor de blåste i bukkehornet og jeg husker at jeg ble sagt at dersom lyden ble klar og fin så fikk vi et godt år».– Ruth Fischer-Granum
Rabbiner
Rabbineren er en person som har mye kunnskap om innholdet i de religiøse skriftene. Rabbineren fungerer som lærer for menigheten og er dommer i religiøse domstoler. Rabbiner er ikke det samme som en prest, for rabbineren er ikke et mellomledd mellom Gud og menigheten, slik prester i kristendommen kan være.