Arbeidsliv
Jødiske fotspor i nord er finansiert med hjelp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Stiftelsen Fritt ord
Slik bruker vi cookies

S. Lankelinsky (manufaktur)

Sara og hennes familie drev klesforretning i Brattørgata 4. Aktuell i prosjektet «Kartet i Nerbyen».

Sara Lankelinsky Handelsregister 1902
Sara melder firmaet sitt til handelsregisteret. Faksimile. Handelsregistre for Kongeriket Norge 1902. (Kilde: Nasjonalbiblioteket)

Sara Lankelinsky (født Wolfsohn, 1856 i Suwalki, Polen) kom til Trondheim med sine to barn, Bertha og Isak, våren 1890. Hennes mann, Israel, hadde jobbet som omreisende handelsmann i Norge i to år allerede. Sara var opprinnelig fra Suwalki-området i Polen, men hadde bodd i Sverige siden 1870-årene.

I Trondheim løste Sara handelsbrev i 1902. To år senere åpnet hun forretningen «S. Lankelinsky» i Brattørgata 4. Den lå i et område som ble kalt Nerbyen. Her lå det allerede en rekke jødiskeide klesforretninger, og utover 20- og 30-tallet åpnet det mange flere. Blant annet hadde Saras bror, Hillel Wolfsohn, klesforretning i Krambugata.

De jødiskeide forretningene i byen var gjerne familievirksomheter, og Saras forretning var intet unntak. Trolig drev både Sara og Israel denne forretningen. Barna deres ble også delaktige i driften så snart de var gamle nok.

I 1912 flyttet Sara forretningen til andre siden av gaten, i Krambugata 14. Der drev hun den videre fram til 1925.

Saras butikk var som sagt en av mange jødiskeide klesbutikker i Trondheim. Et eksempel på det ser man i en avisnotis fra Dagsposten i 1918. Den viser hvilke butikker som holdte stengt på påskeaften det året. På denne listen er det 22 jødiskeide klesbutikker, blant annet Sara sin.

Paskeaften Dagsposten 23 3 1918
En rekke butikker holdt stengt påskeaften 1918. 22 av dem var klesbutikker eid av jøder. Faksimile, Dagsposten: Trønderen, 23.3.1918 (Kilde: Nasjonalbiblioteket)

Spor etter butikken i dag?

Omtrent der S. Lankelinsky lå, ligger i 2024 Jacobsen & Svart og Arkitektenes hus. De er begge samarbeidspartnere i Jødisk museum Trondheims prosjekt «Kartet i Nerbyen». Går du utenfor vinduet deres, ser du et lite skilt til minne om den jødiskeide butikken som åpnet der for 120 år siden.

Les mer om prosjektet «Kartet i Nerbyen» her.

Kilder

Adressebok for Trondheim, utg. for årene 1988-1914, 1916-1940

Oskar Mendelsohn, «Jødenes historie i Norge», Oslo: Forlaget press, 2019

Nasjonalbiblioteket, Dagsposten: Trønderen 23.3.1918, hentet 5.2.2024

Nasjonalbiblioteket, Handelsregistre for Kongeriket Norge 1902, hentet 5.2.2024

Personer relatert til denne artikkelen