De første jødene som slo seg ned i Norge på slutten av 1800-tallet levde av omførselshandel. Mange reiste nordover for å selge varene sine, og de ble ofte borte i lange perioder. På denne tiden var fortsatt de jødiske innvandrerne sterkt religiøse, i likhet med resten av befolkningen. Å opprettholde de religiøse høytidene og tradisjonene på reisen var utfordrende, og man måtte derfor tilpasse seg til livet på veien. Simon Mahler kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Han var omførselshandler, og skrev om reisene sine i sin dagbok:
«Hvis jeg hviler en dag eller to er kapitalen borte. Det er sjelden jeg på en shabbat sitter ved et jødisk bord med flettet challe (flettet loff) og spiser gefilte fish og annen tradisjonell mat».– Simon Mahler
Det var vondt å ikke kunne opprettholde de religiøse spisereglene og skikkene ved høytidene, men å tjene penger til seg og sin familie gikk foran. Dette kunne også tære på den jødiske identiteten til innvandrerne. Mahler skriver i sin dagbok om en annen jødisk omførselshandler:
«Laban glemmer å bruke både bederemmer og bedesjal. Det blir umulig for dørselgeren å ivareta sin jødedom. Hvis man skal gjøre det må man sulte hver dag. På shabbat og helligdager spiser han det samme som fremmede har laget. Det er sjelden han sitter ved et jødisk bord, og sjelden får han en bit jødisk fisk, og slik går han omkring – sulten, tørst og uten å si et ord».– Simon Mahler
Shabbat
Shabbat er den jødiske helligdagen. Den starter fredag ved solnedgang, og varer til solnedgang lørdag kveld.
Likevel var det mulig å ta med noe på reisen som gjorde det mulig å markere høytidene, om enn noe provisorisk. Mange tok med seg bønneremmer og bønnesjal. På bildet ser man jødiske omførselshandlere som feirer høytiden Pesach i Lofoten rundt 1900.
Bederemmer/tefillin
Under morgenbønnen binder jødiske menn tefillin, bederemmer, rundt hodet og venstre arm. Remmene er laget av skinn, og er ofte sorte. På bederemmene er det festet bokser med en tekst fra Toraen. De skal festes på pannen og på venstre hånd. Remmene surres oppover venstre arm og henger nedover brystet.
Bønnesjal/tallit
Under morgenbønnen og gudstjeneste bruker jøder et bønnesjal, tallit, som legges rundt skuldrene. Tallit er ofte hvitt med blå eller svarte striper, og har frynser og knuter i endene. En tallit skal ha 613 knuter, som representerer de 613 levereglene som står i Toraen. I hvert hjørne av det firkantede sjalet henger tzitzit, som er lengre tråder som er knyttet sammen i fem knuter. Knutene representerer de fem mosebøkene.