Maryla Maliniak ble født i 1910, og vokste opp i Trondheim. Familien, som bestod av foreldrene Jac og Mathilde, og datteren, Maryla, bodde i Elgesetergate 30b. Hennes far, Jac, var en kjent musiker i Trondheim, og Maryla gikk i hans fotspor. Etter gymnaset dro hun til Oslo for å studere, og ble selv musiker.
I 1940 kom krigen til Norge. Etter at hennes foreldre, Jac og Mathilde, var blitt arrestert i Trondheim, flyktet Maryla til Sverige. Det ble en svært dramatisk flukt. Maryla bodde i Oslo og ventet sitt første barn med ektemannen Gunnar. 1. desember 1942 tok de toget mot Sverige, men underveis ble de sjekket av grensepolitiet, som var en del av det norske nazistiske Statspolitiet. Gunnar, som først ble sjekket, hadde ikke grensebevis, og ble tatt med til en annen togvogn for avhør. Han fikk hvisket til Maryla at hun måtte gå av toget på neste stasjon, Bjørkelangen, slik de hadde planlagt. Men Maryla rakk ikke å ta med seg hele bagasjen i sin hast med å komme av toget. Da nazistene kom tilbake til vognen Gunnar satt i, undersøkte de ryggsekken hans. Da de fant kvinneklær skjønte de at han hadde hatt med seg en annen person. Maryla for sin del sto plutselig helt alene på en togperrong, på et sted hun ikke var kjent, i tynne klær en svært kald desemberkveld.
Maryla begynte å gå etter at en mann hadde vist henne Kjelle bru, som hun visste hun skulle gå over. Maryla og Gunnar hadde før de dro fått beskrevet et hus med lavt tak etter posthuset i Setskog. I mørket var det svært vanskelig å orientere seg og finne riktig hus. Etter hvert innså hun at hun måtte spørre om hjelp, ellers ville hun fryse i hjel. Av alle husene hun gikk forbi, hvilken dør skulle hun banke på? Hun kunne risikere å møte på noen som sympatiserte med nazistene. Maryla hadde flaks. Hun banket til slutt på huset der losen bodde, en som i hemmelighet hjalp flyktninger over grensa til Sverige. Mannen var Kristian Halvorsen, som sammen med sin kone, Dagny, tok en sliten og forfrossen Maryla inn i huset sitt natt til 2. desember. Etter at hun hadde fått varmet seg hjalp han Maryla videre over grensa til Sverige. Bare noen dager senere fikk Gunnar, som satt i fengsel, hvisket en beskjed i øret om at Maryla var i sikkerhet i Sverige. Gunnar ble senere sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Han og Maryla møttes igjen i Norge etter at krigen var over, de fikk ytterligere tre barn sammen og bodde i Oslo resten av livet. Maryla ble som sin pappa, Jac, musiker. Hun dannet et eget dameorkester, som blant annet spilte på Ekebergrestauranten i Oslo.
Etter krigen ble det opprettet et minnefond, Jac og Mathilde Maliniaks minnefond, som gir økonomisk støtte til unge strykere med tilknytning til Trøndelag.
