Samuel Brandhändler ble i 1896 den første forstanderen av Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim. Han jobbet lenge for opprettelsen av en jødisk gravlund i byen. Siden de første jødene slo seg ned i byen hadde man sendt sine døde til Oslo for å få dem gravlagt der, noe som ikke fungerte i lengden. En konflikt om bruksrett mellom menigheten i Trondheim og menigheten i Oslo i 1890-årene startet de første forsøkene for å få på plass en egen begravelsesplass i Trondheim.
Det ble søkt til kommunen om å få starte en jødisk gravlund allerede i 1897, men ikke før i 1902 ble det avgjort. Det Mosaiske Trossamfunn fikk en del av gravlunden på Lademoen kirkegård, og Samuel Brandhändlers første oppgave var å gravlegge 13 måneder gamle Leib Hirsch, som døde 6. mai 1903.
Senere ble gravlunden utvidet, og i 1933 ble det også bygget et kapell. Fra da av ble det også vanlig at begravelsesseremonier og stell av de døde ble gjort av en egen gruppe fra det jødiske samfunnet, Chevra Kadisha.
Chevra Kadisha
Chevra Kadisha betyr “hellig samfunn”, og er betegnelsen på en gruppe mennesker innenfor en jødisk menighet, som har ansvar for stell av de døde. Å stelle de døde sees på som en hellig plikt, og det er en stor ære å få være del av en chevra kadisha.
Den 13. oktober 1947 ble det avduket et monument ved gravlunden, til minne om de 130 norske jødene fra det nordenfjeldske området som ble drept under krigen. Minnemonumentet står fortsatt her i dag.
